Sjalusi.
Løgn.
BEDRAG.

«Eit grønaugd uhyre, som spotter det kjøt han åtslar på»

Et trekant-drama, sitrende av sjalusi, løgn, drap, bedrag, hevngjerrighet. Nesten på dagen 130 år siden operaen Otello ble urfremført i Milano i Italia, slippes menneskets mørkeste sider løs på publikummet i Trondheim.

Operaen i fire akter av Giuseppe Verdi, er bygd på William Shakespeares psykologiske drama. Urfremføringen 5.februar i Milano i Italia i 1887, er siden fulgt av forskjellige versjoner over hele verden. Nå er det Trondheim Symfoniorkester & Opera, som tar for seg den klassiske forestillingen. Men hvilken historie er det som ligger bak den kjente operaen?

Hevngjerrige karakterer

Otello bygger på den engelske legenden William Shakespeares stykke av samme navn. Otello er riktignok en fiktiv karakter, men historien har et historisk bakteppe med faktiske hendelser og steder i middelalderen, for ikke å snakke om at innholdet har en universell resonans i menneskets aller mørkeste sider. Handlingen foregår på Kypros på slutten av 1400-tallet, en epoke når øya er underlagt bystaten Venezia i dagens Italia. Otello er guvernør på Kypros og offiser i den venetianske hæren. Han vender seiersrik tilbake etter brutale og blodige kamper mot tyrkerne, et fiendskap som gir gjenklang i regionen den dag i dag. Krig, storm og uvær hersker. Otellos rival Jago hater Otello, fordi han en gang ved en forfremmelse gikk forbi ham, til fordel for Jagos kollega Cassio. Så, med den uvitende Cassio som nyttig redskap, lykkes det den hevngjerrige Jago med djevelsk snedighet å innpode i Otello en sjalusi, som deretter sprer seg som gift i sistnevntes ekteskap med Desdemona.

Otello blir ubønnhørlig drevet mot den tragiske slutten. Når han innser at han ikke klarer å kontrollere sin sjalusi, ønsker han hevn og bestemmer seg for å drepe sin kone. Først når det er for sent innser han at Desdemona har vært trofast mot ham hele tiden, og at Jago har hatt sin egen agenda ved å lure ham og ta makten over hans liv. I sin bunnløse fortvilelse tar Otello sitt eget liv. Tragedien er fullendt.

Det myldrer, nær sagt som vanlig, av hevngjerrige karakterer hos Shakespeare. Det psykologiske dramaet handler om renkespill, suggesjon og feilplassert hevn. Og sjalusien er helt sentral, "eit grønaugd uhyre, som spotter det kjøt han åtslar på", som Shakespeare skriver i Edvard Hoems oversettelse. Otello er en historie om kjærlighet og hat, forelskelse og sorg, glede og krig, manipulasjon og svik. Otello selv er en helt, en ledertype. Kjæresten hans, Desdemona, er tvers gjennom snill og god, ja noen ganger godtroende. Otellos bestevenn Jago har et vinnende vesen, men sier om seg selv at «jeg er ikke alltid den jeg er». De kjemper begge for det de mener er rett, og publikum blir vitne til et trekantdrama på liv og død. De deler sine innerste tanker og følelser med publikum, som dermed blir vitne til hvordan de prøver å gjøre sine egne valg og hvordan de påvirkes av hverandre. Tilskuerne ser hvordan hovedpersonene nådeløst dyttes mot kanten av stupet. Med denne studien inn i de dårligste sidene av menneskeheten, blir forestillingen relevant år etter år.

Denne forestillingen er ferdig

Shakespeares drama, som Verdi bygger sin musikk og sang på, viser hvilke destruktive krefter sykelig sjalusi kan utløse. Krigshelten Otello tar sin elskedes liv, deretter sitt eget, da han innser feilen han har gjort. Stykket har dermed gitt opphav til det psykiatriske begrepet Otello-syndromet, som brukes om tilstander hvor en person som ellers fungerer normalt, blir besatt av vrangforestillinger om at ektefellen er utro.

Om Shakespeare

Den engelske poeten og skuespillforfatteren William Shakespeare ble født, 26.april 1564, i byen Stratford-upon-Avon, ganske midt i England. Han døde 23.april i 1616. Han betraktes av de fleste som den største engelskspråklige forfatter noensinne og han omtales gjerne som Englands nasjonalpoet. Shakespeare skrev 38 skuespill, 154 sonetter, to lange fortellende dikt og en rekke andre dikt. Skuespillene er oversatt til alle store språk og fremføres over 400 år etter hans død, fortsatt flere ganger enn noen andre dramatikeres skuespill

Mektig sjalusi

Det er ikke tilfeldig at Shakespeare leder oss inn i menneskets mørkeste stunder. I følge psykiaterlegenden Sigmund Freud så belyses menneskesinnet aller best av dikterne, som gir oss innblikk i den menneskelige psyken og den voldsomme makten sjalusien kan få over sinnene.

Men stykket er ikke historien eller dramaet alene. Det er operaen som har løftet verket til et nytt nivå. Men det foregikk heller ikke uten lidelser. Komponisten Giuseppe Verdi (1813-1901) hadde ikke skrevet noen ny opera på mange år, da han på oppfordring fra forleggeren Ricordi i 1884, tok tak i Shakespeares krevende Otello. Han avsluttet arbeidet først i 1886, og gjorde en avtale med den legendariske operaen La Scala om førsteoppførelsen. Verdis krav var ekstreme. Ingen uvedkommende fikk overvære prøvene, og det tekniske personalet og kunstneriske ensemblet inkludert kapellmester og instruktør, var undergitt hans direktiver som den høyeste lov. 5. februar 1887 fant premieren endelig sted, og da til helt ubeskrivelige ovasjoner fra publikum.

Allerede etter første akt skulle komponisten få overrakt en laurbærkrans, men Verdi selv oppholdt seg bak scenen der han var opptatt med noen sinkplater som under uværscenen i åpningen skulle frembringe torden. Etter forestillingen fortsatte hyllesten. Francesco Tamagno i tittelrollen og Victor Maurel som Jago vant berømmelse i operaverdenen, en berømmelse som siden knapt har bleknet.

Opp gjennom historien ble kvinneroller som regel spilt av halvvoksne gutter. Kvinner hadde ingen plass på teaterscener. Desdemona er den første av Shakespeares kvinneroller som ble spilt av en kvinne, noe som skjedde i desember 1660. Et annet poeng med Otello er at rollen som regel ble spilt av en mørkhudet, inntil rasistiske reaksjoner tidlig på 1800-tallet satte en stopper for dette. Først langt ut på 1900-tallet endret dette seg tilbake og i dag er det ulike valg av skuespillere fra oppsetning til oppsetning.

Om Verdi

Giuseppe Fortunino Francesco Verdi er født 10.oktober i 1813 i Roncole i Parma i Italia. Han døde 27.januar i 1901 og er ansett som en av de aller største italienske operakomponistene. De tre mest populære verkene hans er Rigoletto, Il travatore og la traviata. I 1879 ble han oppfordret til å skrive Otello, men først i 1886 sto denne ferdig. Første oppføring skjedde i Milano i 1887.

Musikken i Otello beskrives av flere som sofistikert, overdådig og rik på melodier - med sine store og velformede vokalbuer Her er gripende arier og ensembler med fyldige kor og raffinert, lyrisk orkestrering. Verdi var en mester i å utbrodere komplekse menneskelige relasjoner i musikk. Librettist Arrigo Boitos kraftigste inngrep i Shakespeares tekst, er forøvrig utelatelsen av første akt og tilføyelsen av Jagos Credo. Hos Shakespeare åpner det med at den karismatiske Otello legger an på den aristokratiske Desdemona, og det er nære på en familiefeide. Med faren til Desdemonas forbannelser i ørene forlater det elskende paret Venezia med Kypros som mål, hvor Otello skal være guvernør. En storm skiller dem, så Desdemona når frem før de krigsgaleiene som Otello er anfører for, seiler inn i havnen. Det er i denne stormen og uværet at Verdis opera vil starte med et brak i Olavshallen 11.mars. Scenen er satt.

Fakta om TSO

Trondheim Symfoniorkester & Opera er et kraftsenter i midt-norsk kulturliv. Orkesteret har en målsetting om å formidle et bredt spekter av musikk på et høyt kunstnerisk nivå. Slik ønsker TSO å fremme og utvikle den allmenne interessen for musikk, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. TSO består i dag av 85 faste musikere. I tillegg til ordinære symfonikonserter har TSO en variert virksomhet som inkluderer opera og musikkteatervirksomhet, konserter og prosjekter for barn og unge, samtidsmusikk, pedagogisk virksomhet, historisk fremførelsespraksis og kammermusikk.

Denne forestillingen er ferdig

Les også: